Det himmelske. Hva er det og hvordan kan vi forstå det?

I denne artikkelen vil jeg belyse litt om hva som ligger i begrepet det himmelske. Hva er det og hvordan ser det ut? Når Jesus taler om himmelriket, hva mener han med det? Hva er forholdet mellom det himmelske og det jordiske? Hvordan skal vi forholde oss til den delen av virkeligheten som bibelen taler så mye om, men som vi ikke ser?
Dette er spennende temaer. For å avgrense dette temaet litt, vil jeg ta utgangspunkt i noen vers fra Matt 6. Dere kjenner dem godt, for det er Herrens egen bønn.

«Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. 9 Slik skal dere da be:

Fader vår, du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.

La din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld,
som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen»

Først av alt. Gud hører bønn! Gud vil at vi skal be. Han vil at vi skal koble på den kilden og den kanalen som heter bønn. I bønn kommuniserer vil med Gud, vår skaper og Herre. Ved bønn kan vi også koble oss på den kanalen eller dimensjonen som heter ånd, denne dimensjonen som Gud skapte oss til å være en del av. Det er denne virkeligheten som var og er og skal komme igjen. Den evige virkelighet. Høres det gresk ut? La meg utlegge teksten slik det står i Matt 6.9-13, med en spesiell vekt på den virkeligheten som vi leser om i denne bønnen, men som vi ikke kan se med våre fysiske øyne. Det himmelske.

Første del. Fader vår, du som er i himmelen.
Du som er i himmelen. Dette er en virkelighet! Vårt første og viktigste valg gjør vi når vi sier ja til å ta imot Jesus som vår frelser og redningsmann. Med det er jo ikke først og fremst for betydningen av det livet vi lever i denne verden at vi blir frelst. Det er for betydningen av den virkeligheten som vi ikke ser, men som i følge bibelen er like reell. Himmelen er et virkelig sted, med samtidig et ikke fysisk sted, men samtidig et ikke fysisk sted! Det fullkomne stedet hvor Gud regjerer uinnskrenket og med den atmosfæren, renheten, gleden og freden som Guds natur inngir. Hvis vi lurer så må vi ta en titt inn i denne virkeligheten. Hvis vi leser i 1. Mos kap. 1 og 2, ser vi at Gud skaper jorden og stjernene, vår galakse. Setter solen og månen på himmelen. I det hele tatt. Han skaper alt det synlige som vi kan se med våre fysiske øyne og oppleve med våre menneskelige sanser. Vår virkelighet. Dette er vår virkelighet. Men Gud har samtidig adgang til oss, og mennesket til ham, og har samtaler med Adam i hagen. Vår virkelighet  og Guds virkelighet møtes. Det ser vi tydelig i 1. Mos kap 3.8.

«Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. 9 Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» 10 Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen».»

Menneskene Adam og Eva samtaler med Gud. De hører Gud vandre i hagen og de gjemmer seg. Så skjer det en hel masse og de blir kastet ut av Eden. Eden er et bilde på det fullkomne. Adam og Eva får smake konsekvensene av synden. Forgjengelighetens sirkel starter. Men de mister også den naturlige kontakten med den dimensjonen som Gud representerer. Men denne dimensjonen er fortsatt like reell. Opp gjennom bibelhistorien ser vi hvordan mennesker får glimt av det himmelske og blir slått av skrekk og frykt over hvor hellig og mektig dette himmelske er.

Esekiel fikk se dette. Leser vi Esek. 1, så får vi et innblikk i en virkelighet som er helt reell, bare skjult for oss. Eller vi kan lese om Paulus som blir bortrykket i ånden. Han vet ikke helt om han så et syn eller ble fysisk opprykket, med det han fikk se var en virkelighet som senere gjorde at han så på døden som en vinning. Himmelperspektivet ble hans virkelige virkelighet.

Et siste eksempel. Det himmelske var helt skjult for profetdisippelen til Elisja også, helt til Herren åpnet disippelens øyne. Dette leser vi i 2. Kong. 6.15-16.

«Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener stod opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. » Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. 16 Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» 17 Så bad Elisja til Herren og sa: «Lukk opp guttens øyne, så han ser.» Herren åpnet hans øyne, og da fikk han se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.»

Her blir vi vitne til hvordan denne himmelske eller åndelige virkeligheten blir åpenbart for tjeneren. Hva kan vi lære av denne historien? Vi kan velge om vi vil se de to virkelighetene eller ikke, men vi kan ikke bestemme om de eksisterer. Guds dimensjon er en virkelig dimensjon. Vår vi ber, kan vi koble oss på denne  dimensjonen. Det er et valg vi må ta om å la oss koble på. Med den er der hele tiden. Den virkelige virkeligheten i følge bibelen er det evige livet. Det er det vi er skapt til. Det er der selv om vi ikke ser det. Når et menneske dør, så dør den delen av oss som er bundet til denne verdens virkelighet. Men ånden – altså livets ånd som gjør oss til menneske dør ikke. Den er evig. Den flytter bare ut av kroppen og blir gjenforent med den virkeligheten som vi var og er skapt til å være en del av. Det er dette som er kjernen i Jesu undervisning.

Andre del. La ditt rike komme og din vilje skje på jorden som i himmelen.
Det er veldig mye å si om dette. Men hvis jeg skal forenkle det , så kan vi fokusere på Jesu undervisning om Guds rike som er kommet nær. Lukas forteller oss en historie i Luk 10. Den handler om hvordan de 70 blir sendt ut i Jesu sted for å forkynne at Guds rike har kommet nær. Helbred de syke og fortell at Guds rike er kommer nær er oppdraget de får. Forbløffet kommer disiplene tilbake og er lamslått over hvordan de onde åndene må gå når Jesu navn nevnes og at syke blir helbredet, men Jesus svarer dette i Luk. 18, 18-20:

«Han svarte: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 19 Ja, jeg har gitt dere makt til å trå slanger og skorpioner under fot og makt over alt fiendens velde, og ingenting skal skade dere. 20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen».»

La meg kommentere dette kort:
Jesus var der når Satan, eller Lucifer som han het, ble kastet ut fra himmelen. Dette kan vi lese om i Esek. 28 og i Åp. 12. Dette er et viktig perspektiv for å skjønne motsetningene vi opplever i verden og i livet. Det onde som vi ser overalt i verden og vår egen kamp mot alt vi ikke liker ved oss selv. Paulus taler mye om dette, og det er viktig at vi skjønner dette på en riktig måte. Når Jesus taler om Guds rike som har kommet nær, er det for å poengtere at dette riket er et annet enn det vi til daglig lever under i denne verden. Denne verden er i det onde sier Jesus. Det er ikke den opprinnelige virkelighet som preger denne verden, men den virkeligheten som kom pga syndefallet. Jesus vet selvfølgelig dette, og det er der kampen står når Jesus blir fristet av Satan i ørkenen. Hvis du bøyer deg ned og tilber meg, sier Satan, vil jeg gi deg hele verden. Dette var en reell utfordring om makt til Jesus som, mens han var på jorden, var et menneske av kjøtt og blod akkurat som oss. Men Jesus visste hvorfor han var kommet. Hans oppdrag var å befri denne verden fra djevelens grep. Den evige kampen i verden står dermed først og fremst om alle menneskesjelene i denne verden.

Det er dèt Jesus mener når han sier til disiplene at de ikke skal glede seg over at de onde ånder er dem lydig, men at navnene deres er skrevet i livets bok. Himmelriket kan synliggjøres ved at Guds virkelighet blir demonstrert gjennom mirakler midt i en syndig og ond verden. Med det virkelige miraklet er at vi kan bli fri fra syndens grep om livene våre ved at vi kan bli koblet på himmelrikets evige virkelighet. Tro på meg sier Jesus. Det er derfor himmelriket demonstreres kraftigst når vi forkynner evangeliet om himmelriket til mennesker, og leder dem fra døden til livet. Da snakker vi ikke lenger om vår forståelse av døden, men om Guds forståelse. Døden kom inn i verden ved synden, og er virksom i denne verden. Men den åndelige virkelighet, som vi kan være koblet på mens vi er her på jorden, og som vi alle automatisk blir koblet på når vi forlater denne verden, er et spørsmål om liv og død. Livet er evigheten sammen med Gud i Guds rikes evige verden, mens døden er å for all evighet være adskilt fra Gud. Det er dette det dreier seg om.

Tredje del. Forlat oss vår skyld…, og frels oss fra det onde.
Syndens grep er rundt oss og er overalt i denne verden. Det er ikke engang noen vits å begynne å peke på enkelthendelser, for det er der hele tiden. Noe er mer ondt eller grotesk enn andre ting, men det bunner ut i det samme. Men når vi tar imot Jesus får vi del i en annen virkelighet. Guds natur. Ved den Hellige Ånds hjelp kan vi være annerledes midt i en ond og fordervet verden. Vi er som små lys i mørket. Menighetene blir de troendes samlingspunkt og som gjør om alle de små lysene til et kraftig lys. Det er denne forsamlingen av troende Jesus skal komme igjen for å hente. Dette er også en virkelighet. Hvis vi tror bibelen er Guds levende ord til oss, må vi også stole på at det som står der er virkelig og sant. Han frelser oss fra denne verdens ondskap. Han kan til og med gi oss hvile midt i det som omgir oss, slik som kong David beskriver det i Salme 23. Videre forlater Gud vår skyld eller ondskap når vi ber han om det. På samme måte kan vi også tilgi hverandres ondskap. Vi kan helt konkret kjenne at vi kan gjøre opp med hverandre om vi lar stolthet fare og vi ydmyker oss og ber om tilgivelse. Kraften i at dette faktisk virker er Guds rikets krefter  som blir virksomme mens vi fortsatt er her på jorden. Den virkeligheten som Guds rike består av kan vi dermed ta ut på forskudd mens vi lever her og nå. Men den kommer ikke til oss uten at vi kobler oss på den virkeligheten som Guds rike representerer. Tilgivelsens kraft blir først virksom når vi utøver den. Frelsen fra denne verdens grep blir først virksom når vi bekjenner oss til Jesus som denne verdens frelser. Det er dette som er så avgjørende. Tror vi på det? Jesus sat dette til disiplene i Matt 13.16. «Men salige er dere, for dere har øyne som ser og ører som hører». Har vi øyne som ser og ører som hører? La oss be om at vi kan få ha det.

Fjerde del. Riket er ditt og makten og æren i all evighet.
Da er vi tilbake til utgangspunktet i denne artikkelen. Hvem er Gud og hvilken dimensjon er det Gud representerer. Er det vår forståelse av virkeligheten, eller der det hva bibelen lærer oss er den virkelige virkelighet? Menigheten er satt til å forvalte Guds rike på jorden. Det er derfor det blir så viktig at synden ikke får fotfeste innad i Guds forsamling, men at menigheten er renset og helliget. Gud er hellig. Det er det ingen tvil om. Søk opp ordet hellig i en eller annen form i nettbibelen, og du får en haug med treff. Denne bønnen – Fader vår – som Jesus lærer oss, begynner også med det. Etter innledningen i bønnen som sier hvem henvender oss til og hvor den vi henvender oss til bor, kommer den første bønnen. La ditt navn Gud holdes hellig. Det riket som Gud har planlagt for, kommer til å bli slik som det står. Frelsesplanen er for lengst i gang, og slutten kan vi allerede lese om. Jesaja så det i et profetisk syn flere hundre år før Jesus ble født. Vi kan lese om det i Jes 65. 17ff

«Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper! For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by, og de som bor der, vil jeg gjøre til et lykkelig folk.»

Eller vi kan lese om det til 2. Pet 3.13

«Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor».

La oss avslutte denne artikkelen med å lese hva som står i Åp. 21. 1-4

Den nye himmel og den nye jord
«Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord er borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»

Pastor Svein Skulstad